På Liberal Aften tirsdag 25. august møttes forfatter Lars Erik Løvås Gjerde og lektor Ola Buxrud til en livlig samtale om boken Skoleanarkiet og tilstanden i norsk skole. Utgangspunktet til Gjerde er at lærerens autoritet gradvis er blitt svekket, mens elevenes rettigheter og medvirkning har fått stadig større plass. Resultatet, hevdet han, har blitt et klasserom hvor lærerens autoritet er så svak at elevene overtar. Buxrud, som stilte med 18 års erfaring som lektor i Oslo-skolen, kjente igjen mye av analysen, men understreket samtidig hvor enorm variasjonen er mellom norske skoler. Noen fungerer svært godt, andre langt dårligere, og nettopp denne forskjellen gjør enkle beskrivelser av «den norske skolen» vanskelige.

En rød tråd gjennom samtalen var spørsmålet om hva læreren faktisk kan gjøre når elever forstyrrer undervisningen, mobber andre, eller bruker vold. Gjerde knyttet utviklingen til regelendringer og en elevsentrert tenkning han mener har gjort lærere mer forsiktige med å sette grenser. Buxrud beskrev på sin side en skole der tradisjonelle korreksjoner i stor grad har mistet betydning, og hvor lærerens personlige evne til klasseledelse blir desto viktigere. Det skaper, mente han, et system som kan fungere godt med svært dyktige og erfarne lærere, men som blir langt mer sårbart når læreren mangler erfaring eller støtte rundt seg. Begge var samtidig tydelige på at løsningen ikke er en nostalgisk retur til fortidens skole, men å finne en bedre balanse mellom elevens frihet og lærerens mulighet til å skape orden.

Samtalen beveget seg også fra disiplin til selve organiseringen av skolen. Buxrud trakk frem overgangen fra detaljert pensum til kompetansemål, og beskrev hvordan to lærere kan gjøre svært forskjellige prioriteringer innenfor samme fag. Han tok også et kritisk blikk på lærerutdanningen, rekrutteringen til læreryrket, og retten til videregående opplæring. Gjerde vendte på sin side stadig tilbake til fellesskapet i klasserommet: Når mange forskjellige elever skal fungere sammen må skolen, etter hans syn, ikke bare spørre hvilke rettigheter det enkelte barnet har, men også hvilke rammer som skal til for at fellesskapet fungerer. På spørsmål om tre grep for en bedre skole fremhevet han gjenreising av lærerens autoritet, mer oppmerksomhet om klasserommet som fellesskap, og mindre tillit til abstrakte pedagogiske teorier som ikke tåler møtet med praksis.

Publikum sørget for at kvelden utviklet seg til en bred skolepolitisk diskusjon. Spørsmålene spente fra New Public Management og lærerens plass i skolehierarkiet til enhetsskolen, nivådeling, lærebøker, lærerutdanning, flinke elevers vilkår, foreldrenes ansvar, og alternativer til et stadig mer akademisk utdanningsløp. Også selve boktittelen ble utfordret: En tilhører spurte om læreren kunne være en leder gjennom kunnskap og sosiale ferdigheter uten nødvendigvis å være en «hersker». Det ga Gjerde anledning til å presisere at «anarki» i boka først og fremst beskriver en tilstand uten en tydelig overordnet myndighet. Dermed endte en kveld om skolepolitikk også som en diskusjon om frihetens gamle dilemma: Hvor mye autoritet trenger vi for at mennesker faktisk skal få rom til å være frie?

Foredraget ble tatt opp av Sidelinja, og kan høres her.

 

Tags: , , , , ,